I de 5 læreår jeg arbeidet hos Jørn Utzon, var min familie så heldige å få kjøpe et av “Romerhusene”, en gruppe atriumhus, tegnet av Utzon. Det ble en læring og erfaring i boligbygging som satte spor. Omgitt av tradisjonelle bolighus som lå lett- men ikke oppnådde annet en at man kunne gå rundt sitt eget hus 0g se inn til hverandre fra alle kanter -kunne man, ved at husene lå kjedet sammen, oppnå store fellesareal til glede for både barn og voksne.
Atriumhagen gjorde at man kunne være helt usjenert – både inne og ute – og ville man ha sosial kontakt kunne man gå ut på gate siden og treffe barn og naboer. Atriumhagen lå også slik at man hadde utsikt til fellesarealene, en innsjø på ene siden og en dal på den andre siden. Dermed fikk man en helt usjenert bolig med utsikt over landskapet – “my home is my castle”.
Disse positive erfaringer fikk jeg prøve ut på “Soleheia” utenfor Bergen. På grunn av det fallende terreng kunne det dannes et helt usjenert atrium på den ene side – og utsikt over landskapet på den andre side. Husets aktive arbeidssone ble lagt mot atriet og hvilerommene lagt mot utsikten over en dal. Husene kunne utvides over tid. En mindre hustype ble lagt inn for single og eldre, med de samme boligkvaliteter som familieboligene. Det hele kom så langt at prototyper på elementene ble bygget – men plutselig stoppet det hele opp. En utbygger så muligheten til å tjene mere på å selge tradisjonelle boliger og overtok det hele. Det ble boliger i to etasjer som skriker i landskapet, mens atriumshusene i en etasje ville føye seg mykt inn i furuskogen.
Jeg hadde sett meg ut et av atriumhusene til meg selv, men fikk etter skuffelsen mulighet til å kjøpe et av ark. Konow Lunds fineste bolighus (nå fredet) og hadde gleden av å bo der i 25 år.