Idéen til Solhuset

Det er ment som et selvbyggerprosjekt. Det er planlagt som et tidløst hus som vil kunne passe inn i både gammel og ny bebyggelse. Det kan derfor bygges over alt i Norge. Solhuset er ikke avhengig av offentlig vei, el.forsyning og avløp. Det produserer strøm til eget bruk og kan i tillegg levere strøm til el-nettet. En tomt på 2 til 5 mål er passende. Felling av noen rette trær på tomten kan gi gratis trevirke, nok til å bygge huset. Det er i utgangspunktet basert på isolasjonsmateriale av halm og klees innvendig og utvendig av leiere. Det som må …

Villa Hjertholm + atelier og garasje m/lager

Sted: Søvikhaugen 11, Søvik, Søreide, Bergen 1. Byggetrinn: Bolig for Øystein Hjertholm. Tegnet av arkitektene Endre Bertil- og Helge Hjertholm. Ferdig bygg: 1963 2. Byggetrinn: Atelier + garasje og lagerrom. Ferdig bygg: 2012. Byggmester: Benedikte + Øystein Solvang Mitt første og siste bolighus, tegnet av arkitektene Endre Bertil- og Helge Hjertholm, for vår eldste bror Øystein Hjertholm m/familie. Hovedidéen kom fra meg, med en tett plankevegg som skjermer mot naboer og veg; og danner et atrium (liten hage) som vender mot sjøen og utsikten. Min mellomste bror, Endre Bertil, tegnet detaljene bl.a. i kjøkken og bokhyllevegg i stuen. Peisen i …

Gåbyen Bergen

Kort beskrivelse av hvordan hele sentrum kan bli en gåby: Fra  Syd (Fana), fra Nord (Åsane), fra Vest (Fyllingsdalen) og fra Øst (Arna) kan man gå av bybanen ved Jernbanen og via en heis komme opp til den gamle Byporten hvor man kan stige på en byring-buss (gratis?), som fører en rundt om hele sentrum. Man kan velge å gå av på det sted hvor det er kortest gangavstand til det sted man vil oppsøke i sentrum, eller utenfor byringbussens trase. Byarenaen bør ligge ut mot store lungegårdsvann (konf. beliggenhet av Sydney Opera House og operaen i Bjørvika). Skal man …

Tett-lav boligbebyggelse

Det er kommet en del kritikk angående høyhusene som vokser opp omkring bybanestoppene. Visste dere at “tett-lav” boligbebyggelse har samme utnyttelsesgrad som høyhusene? Forklaring: Høyhusene kaster lange skygger. Det er en bestemmelse om at det må være et minimum av solbelyst areal på bakkeplan, noe som gjør at høyhusene ikke kan stå tett, bortsett fra der hvor man bryter denne hovedregelen. Ved “tett-lav” boligbebyggelse med atriumhager blir det korte skygger. I min hovedoppgave ved videregående utdannelse i byplan og landskapsarkitektur tok jeg for meg Varde-området i Fyllingsdalen og laget kanskje det første prosjektet her i landet med tett-lav boligbebyggelse. Dette …

Atriumhus

I de 5 læreår jeg arbeidet hos Jørn Utzon, var min familie så heldige å få kjøpe et av “Romerhusene”, en gruppe atriumhus, tegnet av Utzon. Det ble en læring og erfaring i boligbygging som satte spor. Omgitt av tradisjonelle bolighus som lå lett- men ikke oppnådde annet en at man kunne gå rundt sitt eget hus 0g se inn til hverandre fra  alle kanter -kunne man, ved at husene lå kjedet sammen, oppnå store fellesareal til glede for både barn og voksne. Atriumhagen gjorde at man kunne være helt usjenert – både inne og ute – og ville man …

Elementbygging + egeninnsats = selvbygg

Som leseren vil se av min nettside har jeg realisert flere selvbyggerområder. Her er bakgrunnen; meteorolog (Otto Høvig) tok kontakt med meg og spurte om jeg ville være med å planlegge et område for selvbyggere i Ulsetskogen i Åsane, bestående av 86 boliger. Han hadde bygget sitt eget hus med gode resultater både boligmessig og økonomisk, og mente at selvbyggere kunne gjøre det samme. Han fikk tildelt en tomt  av kommunen og organiserte et selvbyggerlag hvor interesserte kunne melde seg. Det ble fulltegnet, og vi satte igang med planlegging fra scratch. De fleste ville begynne beskjedent med mulighet for å …

La fire av søylene få stå

I 1990 leverte jeg et konkurranseprosjekt sammen med interiørarkitekt Rolf Hermanrud og billedkunstner Bård Breivik om utforming av en fast scene på Torgallmenningen. Prosjektet ble ikke premiert. Som medlem av TFBU (Tilsynsutvalget for byens utseende) gikk jeg klart inn for Bård Breiviks søyler. Flere politikere, blant annet Vivian Eide (V) støttet Bård Breiviks forslag om plassering av en permanent scene der hvor sjømannsmonumentet nå står. Det ble mye diskusjon frem og tilbake … men nå står sjømannsmonumentet fortsatt på sin plass, fint omringet av et vannbasseng. Det er derfor ingen grunn til å flytte dette. Jeg synes Bård Breiviks utforming …

Siljustøl og utsikten mot Sandsliåsen

Harald Sæverud har sammen med sine tre sønner gitt en milliardgave til Bergen Kommune (hus og tomt). Sveinung Sæverud (eldste sønn) har sørget for at natureiendommen er fredet! …men står igjen med store saksomkostninger. Der er en stor skam at Bergen Kommune har vist så dårlig skjønn at ⅔ av vegetasjonen på Sandsliåsen er fjernet. Denne vegetasjonen fungerte som en visuell skjerm mot kontorhusene på Kokstad. Opprinnelig så man blåne på blåne utover Fanabygda (knf. utsikten fra Trollhaugen mot ny bebyggelse ved Skjoldabukta). Bildet er tatt fra utsiktsterrassen – ved den blå døren – på Siljustøl før utbyggingen på Sandsliåsen …

Ideen om Den Grønne Dalen

Mellom Nordåsvannet og Fanafjorden ligger det fra naturens side et vakkert dalføre som i dag er nærmest uberørt og som benyttes til turområde for beboere i nærliggende tettbebygde boligområder. Turmulighetene i denne dalen bør bygges ut og sikres for fremtiden. Ved hjelp av bilder og kommentarer tar jeg leseren med på en vandring gjennom dalen. Medarbeider (tekst- og bildeoppstilling): Ruben Solvang (Artikkelen fortsetter under kartet) BILDE 1: Ideen om Den Grønne Dalen mellom Nordåsvannet og Fanafjorden var først publisert i BT den 20. mars 2015. BILDE 2: Oversikt over dalen ved Steinsvikvatnet som viser både golfbane og turveg. Disse to …